Stjernen-spileren Ludy Helsio Sousa, som har vært innom i Skedsmohallen på noen av våre lynsjakkturneringer, har levert særdeles sterke resultater så langt i turneringen Open de Portugal 2019. Når det gjenstår en runde ligger han på 8.plass i feltet, etter å ha vunnet mot to FM’er og to IM’er, og spilt remis mot en stormester. Dette holder visstnok til IM-napp allerede før siste runde spilles i dag. Imponerende, og vi gratulerer.
En annen som har besøkt oss i Skedsmohallen, GM Johan Sebastian Christiansen, snublet dessverre i første runde i Portugal mot en lavt rangert spiller, men har kommet som en kanonkule deretter.
To av partiene i andre runde gikk til hengeparti, så de skal vi ikke kommentere her. La oss heller se på en romantisk kongegambit, samt en nesten ny åpning, og noen gjensidige tabber i sluttspillet.
Zdenek fortsatte sin seiersrekke med hvite brikker i kongegambiten. Denne gangen var det Arnulf som lot seg friste til å ta bonden på f4, og etter hvert ordnet brikkene seg for et klassisk angrep der to tårn ble ofret for å nå fram til den svarte kongen. Her er stillingen da Hvit startet angrepet i trekk 22:
Det var noen skjønnhetsfeil underveis i angrepet, men vinst ble det.
Knut kom opp med en meget original åpning mot storfavoritt Dag Ulvin. Det er nemlig ikke ofte man ser at hvits tre første trekk er d4, e3 og f4. Et raskt blikk på online Shredder-databasen gir denne sparsomme statistikken etter fire trekk:
Noen som vet om denne åpningen har noe navn? Etter hvert gikk imidlertid det meste Svarts vei i det partiet, da den hvite løperen på d3 falt før den rakk å byttes mot sin svarte kollega.
Oppgjøret mellom Tom Dalbak og Terje Aaneby ble et langt parti, der Hvit lenge hadde et solid overtak (+2). I denne stillingen anbefaler datamaskinen 44 Tc7:
Tom klinket imidlertid til med tårnofferet 44 Txf7+?? for å få a-bonden fram. Datamaskinen hyler ut at dette er en kjempetabbe (-10) fordi Svart har 44…Kxf7 45 a7 Th2+!! som vinner et tempo og gjør det mulig å snappe opp a-bonden med tårnet. Mens i partiet sjakket Svart i stedet med 45…Tf4+?? (+10) hvoretter a-bonden gikk inn og ble dronning.
Det blir mer dramatikk i Skedsmohallen førstkommende mandag. Da er det FIDE-ratet lynsjakk på programmet når hengepartiene er unnagjort …
Fredrik fortsetter å klatre på ratingen både i langsjakk og lynsjakk, med Ole Jørgen jagende på plassen bak.
Tom har nå rating i alle disipliner.
Andrew har – meget velfortjent – omsider fått rating i lynsjakk.
På verdensrankingen er det norsk på plass nr 1 (Carlsen) og plass nr 100 (Hammer). Svenske Nils Grandelius ligger her på plass nr 65, men etter innsatsen i Gibraltar (som ikke kom med på denne månedsoppdateringen fra FIDE) er han nå for første gang inne blant 50 beste på live-ratingen. https://ratings.fide.com/top.phtml?list=men
Jeg klarte remis med svarte brikker mot Øystein Skar (1718) i første runde av OSS Vårturnering, som spilles i Oslo på torsdager denne sesongen.
Det var et sylskarpt skandinavisk part der jeg forvekslet to varianter i starten, og kom bakpå. Min motstander valgte å ta remis ved evigsjakk da hans forsøk på en rask matt ikke førte fram.
Trekk 9 – her er det mye som henger:
Her er sluttstillingen. Stockfish sier +1,6 siden Hvit kan vinne en kvalitet:
Klubbens vårturnering er i gang, og på de tre elektroniske toppbordene var vi plutselig tilbake til 1800-tallet, med en kongegambit og to London-åpninger.
London-systemet – der hvit etter fire trekk har spilt d4, Lf4, Sf3 og e3 – fikk sitt navn etter en stor turnering i London i 1922, der bl a Rubinstein brukte åpningen. Den senere verdensmester Capablanca spilte imidlertid London-åpning allerede i 1911, og det finnes en rekke kjente London-partier fra 1880-tallet med henholdsvis britiske Joseph Blackburne og irsk/amerikanske James Mason bak de hvite brikkene. Det eldste kjente London-partiet ble passende nok spilt i London i 1834, mellom Labourdonnais og McDonnel.
Både London-åpningen og kongegambiten ble etter hvert danket ut av dronninggambit, italiensk, spansk, siciliansk, katalansk og engelsk når det gjaldt valg av åpning på toppnivå. Men i 2005 kom den norske sjakkforfatteren Sverre Johnsen med boken «Win with the London System». Og London-systemet fikk så sitt store comeback da Magnus Carlsen brukte det som sitt hovedvåpen i VM i lynsjakk og hurtigsjakk for noen år siden. Etter dette har det kommet en rekke lærebøker og CDer og nettkurs om London-systemet.
Men det må som kjent spilles mer enn fire trekk i sjakk, og hva skjedde videre i de to London-partiene mandag? Vel, mot storfavoritt Thomas Pronstad valgte Terje Wahl den meget solide varianten med bonden til c3:
Max Teian valgte derimot i sitt oppgjør mot Rolf Breiven det mer offensive c4, som i dette partiet ga en glidende overgang til en avslått dronninggambit:
I London-partier er det vanlig at Hvit venter lenge med å avgjøre hvilken vei han skal rokere. Og i partiet Wahl – Pronstad ble det rene nervekrigen hvem som skulle rokere først, mens det ble lagt skumle angrepsplaner. Feilen kom i trekk 17 med det aggressive trekket 17 g4?. Løperen på c2 er udekket, og Thomas rasket med seg en bonde med 17…Lxd4! Med sikringstrekket 17 De3 ville stillingen fortsatt ha vært ok for Hvit:
Max fikk inn en fin taktikk i trekk 10 på sitt bord. Her er det den svarte løperen på d6 som er udekket:
Og kongegambiten? Jo, der vant Hvit (Zdenek). Og så får vi se om Magnus Carlsen snart revitaliserer den åpningen også …
Det gikk lynraskt unna både på brettene, på PC’n og på printeren denne mandagskvelden. Hele 17 runder ble unnagjort, og enda var det litt tid igjen til å diskutere tabellen og trekke pusten før dørene stengte. Som seg hør og bør i lynsjakk, så var det sterke scener på brettene, med gjensidige dronningbukker og flotte stillinger som ble tapt på tid.
Også denne gangen var det fint folk på besøk. Fra Stjernen kom vår tidligere klubbmester Thomas Ager Ryen, og fra Bærum hadde Vebjørn Maanum Leonhardsen funnet veien til Skedsmohallen. Vebjørn kapret tredjeplassen og kunne reise hjem med 25 nye poeng på sin lyn-rating hos FIDE.
Flest ratingpoeng denne gang gikk imidlertid til Fetsund, der duoen Dalbak (+88) og Wahl (+27) til sammen rasket med seg godt over hundre poeng. Dessuten var sambygding Anders S. Jensen den eneste som slo vinneren av turneringen!
Sergej Karjakin er fortsatt den som var yngst da han kvalifiserte seg for stormester-tittelen. Men de siste to årene har det vært et rush av meget unge sjakkspillere fra Asia som har prøvd å erobre den tittelen. Vi skal straks ta et blikk på dagens liste over de yngste stormestrene, men først et historisk tilbakeblikk.
FIDEs stormester-tittel ble først oppfunnet etter andre verdenskrig. I følge Wikipedia ble Tigran Petrosjan (senere verdensmester) den inntil da yngste stormesteren i 1952, da han var 23 år gammel. En annen senere verdensmester, Boris Spasskij, ble den første stormesteren under 20 år da han i 1955 fikk tittelen, bare 18 år gammel.
Vi hopper fram til 1958, og hvem danket da ut Spasskij som yngste stormester? Jo, Bobby Fischer, selvfølgelig. Han fikk tittelen i på den tid sensasjonelt unge alder av 15 år og 6 måneder. Fischer skulle noen år senere også erobre verdensmestertittelen fra Spasskij.
Fishers rekord stod helt fram til 1991, da ungarske Judit Polgar klarte stormestertittelen i en alder av bare 15 år og 4 måneder. Hennes landsmann Peter Leko ble deretter i 1994 den første i verden som ble stormester før fylte 15 år.
I årene som fulgte klarte så Etienne Bacrot (Frankrike), Ruslan Ponomariov (Ukraina) og Bu Xiangzhi (Kina) å senke grensen med ytterligere noen måneder. Og så kom altså Sergej Karjakin og ble stormester i den sensasjonelt lave alder av 12 år, 7 måneder og 0 dager.
Det kan nevnes at Magnus Carlsen ble stormester i en alder av 13 år, 4 måneder og 27 dager. Dette holder i øyeblikket til en syvendeplass på listen, der det nå er fire spillere som har klart stormesterkravet før fylte 13 år:
S. Karjakin: 12 år 7 måneder 0 dager
D. Gukesh (India): 12 år 7 måneder 17 dager
J. Sindarov (Uzbekistan): 12 år 10 måneder 5 dager
R. Praggnanandhaa (India): 12 år 10 måneder 13 dager
Det kan nevnes at toppspillere som Radjabov, So, Vachier-Lagrave, Giri og Caruana alle ble stormester da de var 14 år. Den høyest rangerte kvinnelige sjakkspilleren i dag, kinesiske Hou Yifan, ble stormester i en alder av 14 år 6 måneder og 16 dager.
Det var stort oppmøte og fint besøk fra både Strømmen og Akademisk da årets første FIDE-ratede turnering ble spilt denne mandagen. Formatet var seks runder hurtigsjakk (10+5). Hjemmehåpet Thomas Pronstad gikk helt til topps etter å ha holdt gjestende FM Inge Sandstad Skronstad til remis i det innbyrdes oppgjøret.
Det var tydelig at det var en stund siden folk hadde spilt hurtigsjakk, for innledningsvis liknet flere av partiene mer på lynsjakk, før tempoet etter hvert ble justert.
Flest ratingpoeng var det seirende Thomas Pronstad, samt Terje Wahl på sjetteplass, som dro av gårde med denne gangen. I det innbyrdes oppgjøret mellom disse to fikk Terje W nesten inn en «prepp» (forberedelse) med svarte brikker i Baltisk forsvar:
Trekket 5…Sc6 inviterer Hvit til å ta bonden på b7, men da ville den hvite dronningen ha kommet i store problemer etter 6 Dxb7? Sb4!
Thomas tenkte i over et minutt før han i stedet spilte 6 Lg5 og vant deretter partiet uten problemer.
Magnus Carlsen beholdt verdensmestertitlene i langsjakk og lynsjakk.
Fredrik Rekkedal vant begge langsjakkturneringene på Lillestrøm.
Men innimellom skjedde mye annet også, og her er noe av det …
Året 2018 startet med Åpent NM i Hurtigsjakk i Drammen første helgen i januar, der Audun Kvam (A-klassen), Anders Kildal (B-klassen) og Terje Wahl (C-klassen) stilte fra Lillestrøm Sjakklubb. Resultatmessig ble det ikke all verden, men Anders K. gikk i hvert fall 25 FIDE-ratingpoeng fram i hurtigsjakk.
Fem Lillestrøm-spillere stilte i Landsturneringen 2018, som ble spilt i Sarpsborg i juli. Både Audun og Thomas spilte bra i Mesterklassen, og hadde rating-framgang. Max ble nr 11 av 48 deltakere i Klasse 3, etter å ha vært med i medaljekampen lenge. Åge og Terje W havnet noe lenger ned på tabellen i sine klasser, men hadde det uansett spennende og gøy. Flere av partiene fra Landsturneringen ble kommentert her på klubbens web-sider.
På Landsturneringen var det også NM i lynsjakk og en Fisher Random -turnering, men der havnet klubbens spillere langt ned på resultatlisten.
Høstens klubbmesterskap i langsjakk ble en meget spennende affære, der avgjørelsen i begge klasser falt i dramatiske partier i siste runde. Fredrik Rekkedal ble klubbmester foran Audun Kvam, mens Anders Jensen på tredjeplass beseiret både Fredrik og Audun i de to siste rundene. Terje Wahl vant Gruppe 2 (under 1500) foran Åge Ringstad, etter å ha vunnet tre svart-partier på rad med skandinavisk åpning. http://tournamentservice.com/standings.aspx?TID=Lillestromklubbmesterskap2018-LillestromSjakklubb
Utenom langsjakken, har jeg notert 19 turneringer i klubben dette året. Her er antall turneringsseire (medregnet beste Lillestrøm-spiller i de to turneringene der folk utenfor klubben gikk til topps):
Fredrik Rekkedal: 6
Audun Kvam: 5
Thomas Pronstad: 4
Dag Ulvin: 2
Ole Jørgen Aannestad: 1
Terje Wahl: 1 (tidshandicap)
Og i tillegg har det vært Lillestrøm-spillere med i turneringer på Bærum, Ski, Oslo, Bergen og Lillehammer i løpet av året, uten at vi orker å oppsummere alt det her.
Det var selvsagt Lillestrøm-spillere på plass i London for å se oppgjøret mellom Carlsen og Caruana. Og da A-Magasinet i forbindelse med VM-matchen i London laget et stort tema-nummer om sjakk her hjemme i Norge, så klarte de jammen å få med en Lillestrøm-spiller der også:
Årets trekk på Lillestrøm? Jeg stemmer for dette trekket fra partiet Rekkedal – Jensen (0-1) i nest siste runde av høstens klubbesterskap:
Avslutningsvis, en stor takk til turneringsleder Thomas Pronstad, som har loset oss trygt gjennom tonnevis med resultater i løpet av året som gikk. Og i løpet av nyttårshelgen skal de nye rating-tallene fra FIDE bli publisert på denne linken: http://www.sjakknytt.no/rating/liste/klubb/Lillestrøm/sort/fidestandard_desc
Ellers, takk til gamle og nye medlemmer for året som gikk. Og så får vi se hva 2019 bringer av gode og … eeh … interessante trekk.
