Noen inntrykk fra Landsturneringen 2017 (I)

Når man blir 60 år og jobber i Staten, så får man en ekstra ferieuke. Den ferieuken valgte jeg å tilbringe på sjakk-NM i Stavanger første uken i juli. Så med MacBook, iPad og lærebøker i London-åpning, Torre-angrep og Kan-siciliansk forsvar dro jeg til oljebyen.

I Klasse 5 møter man virkelig et tverrsnitt av folket. Denne gangen møtte jeg to 12-åringer, en 84-åring, tre ungdommer og tre som bare var litt yngre enn meg, i langsjakken.

Wahl – Kjeldsen i runde 6, der jeg fikk full klaff med London-systemet. 

Jeg deltok i Landsturneringen for to år siden også, i Oslo. Da gikk det over all forventning i Klasse 5, med sjetteplass og to partier på toppbordet. Siden jeg kan mye mer sjakk nå, så var det med et visst håp om å kunne ta en medalje i Klasse 5 at jeg dro til Stavanger. Ut fra deltakerlisten, så hadde jeg følgende forhåndsrangering på ratingen blant de påmeldte deltakerne :

  • Norsk Elo: 2 / 84
  • FIDE Langsjakk:  17 / 84
  • FIDE Lynsjakk:  10 / 53

Sluttresultatet ble "bare" en 27.plass i Langsjakken etter 2 seire, 6 remis og 1 tap, samt utslått med en femteplass i gruppespillet i lynsjakk med 5 / 10 poeng.

http://turneringsservice.sjakklubb.no/playerdetails.aspx?TID=Landsturneringen2017-StavangerSjakklubb&group=5&snr=2

http://turneringsservice.sjakklubb.no/playerdetails.aspx?TID=Landsturneringen2017NMiLynsjak-StavangerSjakklubb&group=5%20Gruppe%201&snr=6

Resultatet var noe dårligere enn jeg hadde håpet på, og hvordan kan man (bort)forklare det? Jo:

1) Det har vært en enorm rekruttering til norsk sjakk i de to årene som har gått siden Landsturneringen i Oslo i 2015, særlig via Internett. Hele 5 av de 6 beste i Klasse 5 hadde faktisk ingen norsk rating eller FIDE-rating før denne turneringen startet!

2) Jeg bommet på vurderingen av stillingen i noen avgjørende situasjoner. To mulige seire ble til remis, og en mulig seier ble til et tap. (Til gjengjeld hadde jeg altså mye flaks for to år siden).

Helt sentralt står det eneste partiet som jeg tapte, mot Tom Olav Stavseth fra Vadsø. En ting er å ikke se et godt trekk, men en annen ting er å forkaste det. For i trekk 13 vurderte jeg faktisk å spille Lxf6! Men jeg så ikke langt nok, og avfeide dette kandidattrekket med at dette bare ville aktivisere den svarte dronningen, med mulighet for en plagsom sjakk på h4. Men hva ville du gjort som Svart hvis jeg faktisk hadde slått hesten med 13 Lxf6 her?

Svar: Svart måtte ha åpnet opp kongestillingen sin med 13…gxf6 p.g.a. springergaffelen 14 Sd7! dersom 13…Dxf6? (14…Dh4+ møtes lett med 15 g3, og Hvit vinner kvalitet med 16 Sxf8 (+2)).

Min datamaskin sier at Hvit dermed står klart bedre (+1), men det så jeg ikke der jeg satt. I stedet gikk jeg altså på med 13 g4 (+0,5), på samme måte som dagen før, spilte  deretter bort den lille fordelen, og tapte partiet etter en tabbe i tårnsluttspillet.  

Jeg kommer tilbake en annen dag med litt analyse av noen av sluttspillene mine i turneringen.

Når det gjelder lynsjakken – tro det eller ei – så spilte jeg faktisk for raskt denne gangen! I to av de innledende partiene sløste jeg nemlig bort overlegne stillinger uten å ha noe tidsnød. Til gjengjeld vant jeg på tid mot mot klassevinneren Tom Kristian Stavseth fra Vadsø (sønnen til han som slo meg i langsjakken). Han tapte bare ett parti i gruppespillet, og ett i finalen.

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.