Etter at årets Landsturnering er unnagjort, så kobler vi av med et lite referat fra Landsturneringen i Stavanger i 1951.
Lillestrøms storspiller Otto Kristiansen hadde vunnet Mesterklassen året før i Trondheim, og kunne dermed stille i Landslagsklassen i Stavanger i 1951. Der ble han nest sist av 10 deltakere, med 3 poeng. Dette var nok det høyste han kom i langsjakk i karrieren.
I Norsk Sjakkblad står det at et av hans tapspartier der (Aage Vestøl – Otto Kristiansen 1-0) fikk ærespremie. La oss se litt nærmere på det partiet:
Russisk åpning er kjent for å være nokså remis-aktig, men denne varianten var ellevill:
1. e4 e5 2. Nf3 Nf6 3. d4 d5 4. dxe5 Nxe4
5. Be2 Bc5 6. O-O O-O 7. Nbd2 Nc6 8. Nb3 Bb6
Vi går ytterligere noen trekk fram i partiet:
9. c3 Ne7 10. Nfd4 c5 11. Nc2 Ng6 12. f3 Ng5 13. Be3 …
Her sier både dagens Stockfish og kommentatoren i Norsk Sjakkblad i 1951 at stillingen ville vært jevn etter løpertrekket 13…Lf5.
Vår mann gikk imidlertid enda mer offensivt til verks med 13…f6? og ofret to bønder for initiativ. Det kunne nok ikke gå bra (men …f6 hadde vært bra to trekk tidligere). Riktignok ble den hvite dronningen etter hvert fanget på feltet a8, men den overlevde likevel partiet, fordi den svarte dronningen også var jaget vilt:
13…f6 14. exf6 Qxf6 15. Qxd5+ Nf7 16. Nxc5 Rd8 17. Qc4 Ne5 18. Qb4 Nc6 19. Qb5 Rd5 20. Ne4 Qe6 21. Qa4 Rh5 22. Bxb6 axb6 23. Qxa8 Ra5
24. Bc4 Qf5 25. Bxf7+ Kxf7 26. Ne3 Qd7 27. Rad1 Qc7 28. Nd5 Rxd5 29. Rxd5 … Oppgitt.
Meget publikumsvennlig, men i Norsk Sjakkblad kan man lese følgende syrlige kommentar: «Det må ha vært vanskelig om gode partier i konkurransen, når dette har fått skjønnhetspremie i en landslagsklasse».
Otto Kristiansen tok for øvrig andreplassen i NM-lynsjakken under Landsturneringen i Stavanger i 1951. Og tre år senere vant han NM i Lynsjakk!