Runde 4: Aleksander Kjærstad (1094) – Terje Wahl (1233): 0 – 1
Det fjerde partiet var helt vilt. Etter godt åpningsspill med svarte brikker, kunne jeg med 17…Da5! ha vunnet en offiser:
I stedet spilte jeg 17…Dd7? og fordelen krympet. Det var lenge jevnt, men så begynte pila å svinge i Hvits favør, og etter 38 trekk sier Stockfish +2,5. Jeg klarte å utjevne litt, og gikk inn i et tårnsluttspill med en bonde mindre. Og noen ganger er lykken bedre enn forstanden – jeg trodde nemlig at min konge ville få et avgjørende forsprang da jeg tilbød tårnbytte i trekk 40:
Stockfish sier imidlertid at det er helt korrekt (+10) av Hvit å akseptere bytte av tårn. Men min svarte konge stormet altså over mot bøndene på a-linjen, og Hvit lot seg lokke med, i stedet for å gå sin egen vei. Etter 46 Kd1? var partiet i praksis vunnet for meg:
Hvit ga opp etter 55 trekk da kongen min var i ferd med å spise de siste hvite bøndene.
Runde 5: Terje Wahl (1233) – Elma Selvik (1326): 0 – 1
Det siste partiet var mot en av landets beste jentespillere under 12 år. Dette partiet ble helt annerledes enn de ville partiene tidligere i turneringen. Partiet var lenge helt jevnt, men etter hvert fikk Elma en liten fordel som hun målrettet økte etter hvert. Etter flere ganske fikse forsøk på å komplisere, måtte jeg gi opp etter 56 trekk.
Oppsummert: Fem lange partier, mye moro, og en liten framgang på FIDE-ratingen:
