Østlandsserien runde 2

Østlandsserien runde 2 stod for Lillestrøms del mellom Lillestrøm 1 og Moss 2, samt Lillestrøm 2 og SK sorte bønder. Undertegnede (Thomas) regner med at Terje dekker 2. lagets dag, men jeg kan av kuriositet nevne at SK sorte bønder har to ratede medlemmer som jeg kjenner fra jeg var ung og lovende. Lars Gunnesdal (spilte Elite for Asker) og Martin Østveit ( https://sjakkselskapet.no/2019/05/25/klubbprofil-martin-osttveit/) er begge sterke 2000+ spillere med masse erfaring og alt for gode for 4. div.

Førstelaget dro til Moss med et håp om å knipe to nye viktige poeng. På papiret var vi svake favoritter på alle bord, så med normal uttelling burde det være realistisk. Som det ofte viser seg er virkeligheten noe helt annet. Fra min utsikt så stillingen til Audun vanskelig ut ganske fort, mens jeg fikk inn et tematisk e5 brudd i sentrum med en god stilling på bord 3. Fredrik spilte nok et franskparti med tilsynelatende veldig lik stilling. Ivar så ut til å spille dynamisk og interessant sjakk på 1. bord, selv om det veldig jevnt ut, var det i hvert fall ubalansert.

Første parti ferdig var Thomas – Kjeld Christensen (1893) 1-0. Etter å ha stått nest best en stund fikk Kjeld problemer med klokka og var gode 15 trekk unna 40. I en stilling der han allerede hadde måtte gi en kvalitet for å demme opp for presset, bukket han en springer og ga opp. Audun og Ivar fulgte raskt etter. Rune Harald Kristiansen (1911) – Audun 1-0 var et parti der partene rokerte hver sin vei og det så ut til at hvit skulle være raskest til å få inn et kongeangrep. Audun kunne melde i etterkant at han hadde gått glipp av en 3-trekks matt, så det er jo litt surt. Ivar hadde initiativet lenge, uten at det så ut til å være vinnende, men i sluttspillet med tårn og løpet mot tårn og springer fikk Ivar en farlig fribonde som motstander undervurderte og dermed gikk den helt i mål. Ivar – Hans Inge Kongevold (2008) 1-0. Igjen satt Fredrik med et springersluttspill med mange bønder. Når jeg gikk til analysen syntes jeg det egentlig så ut som han ikke stod spesielt dårlig, kanskje litt terrengfordel for motstander, men symmetrisk og grei struktur. Etter at jeg kom tilbake fra egen partianalyse hadde derimot motstander fått en kantbonde og det så rimelig håpløst ut med egne bønder for langt tilbake. Jonatan M. Andersen (1898) – Fredrik 1-0. Altså 4 hvitseiere og 2-2 på resultattavla.