Styret ble gjenvalgt, økonomien er ok, og alle var enige om at det hadde vært et begivenhetsrikt år, med opprykk i Seriesjakken, god deltakelse på Landsturneringen, folk fra klubben til stede under sjakk-VM i London, og dobbeltseier til Fredrik i klubbens langsjakkturneringer.
Og jammen var Fredrik best i den påfølgende lynsjakk-turneringen også, som hadde åtte deltakere.
Neste mandag spilles tredje runde i vårturneringen. Vi får diskutere de nærmeste dagene om vi må gjøre rundeoppsettet på forhånd eller om vi kan få gjort trekningen i lokalet kl 18.
Etter to runder av klubbens vårturnering er det bare to spillere som står med full pott på 2 poeng, nemlig Zdenek og Max. Akkurat nå sier Turneringsservice at Max har en ratingprestasjon på 2604. Men strengt tatt mangler det vel noen stormestre i feltet for å snakke om mulighet for noe GM-napp …
Også i lynsjakken som ble spilt etter at hengepartiene var unnagjort mandag, gjorde Max og Zdenek det meget bra. Aller øverst endte imidlertid Ole Jørgen, som var i meget bra lynform etter søndagens jo-jo parti i lagkampen mot Hamar. For øvrig rasket Kyrre, Tom og Knut med seg mange rating-poeng denne kvelden.
Førstkommende mandag blir det et enkelt årsmøte og deretter fri spilling eller en improvisert turnering.
Stjernen-spileren Ludy Helsio Sousa, som har vært innom i Skedsmohallen på noen av våre lynsjakkturneringer, har levert særdeles sterke resultater så langt i turneringen Open de Portugal 2019. Når det gjenstår en runde ligger han på 8.plass i feltet, etter å ha vunnet mot to FM’er og to IM’er, og spilt remis mot en stormester. Dette holder visstnok til IM-napp allerede før siste runde spilles i dag. Imponerende, og vi gratulerer.
En annen som har besøkt oss i Skedsmohallen, GM Johan Sebastian Christiansen, snublet dessverre i første runde i Portugal mot en lavt rangert spiller, men har kommet som en kanonkule deretter.
To av partiene i andre runde gikk til hengeparti, så de skal vi ikke kommentere her. La oss heller se på en romantisk kongegambit, samt en nesten ny åpning, og noen gjensidige tabber i sluttspillet.
Zdenek fortsatte sin seiersrekke med hvite brikker i kongegambiten. Denne gangen var det Arnulf som lot seg friste til å ta bonden på f4, og etter hvert ordnet brikkene seg for et klassisk angrep der to tårn ble ofret for å nå fram til den svarte kongen. Her er stillingen da Hvit startet angrepet i trekk 22:
Det var noen skjønnhetsfeil underveis i angrepet, men vinst ble det.
Knut kom opp med en meget original åpning mot storfavoritt Dag Ulvin. Det er nemlig ikke ofte man ser at hvits tre første trekk er d4, e3 og f4. Et raskt blikk på online Shredder-databasen gir denne sparsomme statistikken etter fire trekk:
Noen som vet om denne åpningen har noe navn? Etter hvert gikk imidlertid det meste Svarts vei i det partiet, da den hvite løperen på d3 falt før den rakk å byttes mot sin svarte kollega.
Oppgjøret mellom Tom Dalbak og Terje Aaneby ble et langt parti, der Hvit lenge hadde et solid overtak (+2). I denne stillingen anbefaler datamaskinen 44 Tc7:
Tom klinket imidlertid til med tårnofferet 44 Txf7+?? for å få a-bonden fram. Datamaskinen hyler ut at dette er en kjempetabbe (-10) fordi Svart har 44…Kxf7 45 a7 Th2+!! som vinner et tempo og gjør det mulig å snappe opp a-bonden med tårnet. Mens i partiet sjakket Svart i stedet med 45…Tf4+?? (+10) hvoretter a-bonden gikk inn og ble dronning.
Det blir mer dramatikk i Skedsmohallen førstkommende mandag. Da er det FIDE-ratet lynsjakk på programmet når hengepartiene er unnagjort …
Terminlisten er oppdatert! En del kvelder der det var planlagt ratede turneringer er erstattet av opplæring/frispill. Dette for å fokusere litt mer på læring for nye og litt fordi undertegnede kommer til å ha problemer med å få deltatt på mandager framover.
Fredrik fortsetter å klatre på ratingen både i langsjakk og lynsjakk, med Ole Jørgen jagende på plassen bak.
Tom har nå rating i alle disipliner.
Andrew har – meget velfortjent – omsider fått rating i lynsjakk.
På verdensrankingen er det norsk på plass nr 1 (Carlsen) og plass nr 100 (Hammer). Svenske Nils Grandelius ligger her på plass nr 65, men etter innsatsen i Gibraltar (som ikke kom med på denne månedsoppdateringen fra FIDE) er han nå for første gang inne blant 50 beste på live-ratingen. https://ratings.fide.com/top.phtml?list=men
Jeg klarte remis med svarte brikker mot Øystein Skar (1718) i første runde av OSS Vårturnering, som spilles i Oslo på torsdager denne sesongen.
Det var et sylskarpt skandinavisk part der jeg forvekslet to varianter i starten, og kom bakpå. Min motstander valgte å ta remis ved evigsjakk da hans forsøk på en rask matt ikke førte fram.
Trekk 9 – her er det mye som henger:
Her er sluttstillingen. Stockfish sier +1,6 siden Hvit kan vinne en kvalitet:
Klubbens vårturnering er i gang, og på de tre elektroniske toppbordene var vi plutselig tilbake til 1800-tallet, med en kongegambit og to London-åpninger.
London-systemet – der hvit etter fire trekk har spilt d4, Lf4, Sf3 og e3 – fikk sitt navn etter en stor turnering i London i 1922, der bl a Rubinstein brukte åpningen. Den senere verdensmester Capablanca spilte imidlertid London-åpning allerede i 1911, og det finnes en rekke kjente London-partier fra 1880-tallet med henholdsvis britiske Joseph Blackburne og irsk/amerikanske James Mason bak de hvite brikkene. Det eldste kjente London-partiet ble passende nok spilt i London i 1834, mellom Labourdonnais og McDonnel.
Både London-åpningen og kongegambiten ble etter hvert danket ut av dronninggambit, italiensk, spansk, siciliansk, katalansk og engelsk når det gjaldt valg av åpning på toppnivå. Men i 2005 kom den norske sjakkforfatteren Sverre Johnsen med boken «Win with the London System». Og London-systemet fikk så sitt store comeback da Magnus Carlsen brukte det som sitt hovedvåpen i VM i lynsjakk og hurtigsjakk for noen år siden. Etter dette har det kommet en rekke lærebøker og CDer og nettkurs om London-systemet.
Men det må som kjent spilles mer enn fire trekk i sjakk, og hva skjedde videre i de to London-partiene mandag? Vel, mot storfavoritt Thomas Pronstad valgte Terje Wahl den meget solide varianten med bonden til c3:
Max Teian valgte derimot i sitt oppgjør mot Rolf Breiven det mer offensive c4, som i dette partiet ga en glidende overgang til en avslått dronninggambit:
I London-partier er det vanlig at Hvit venter lenge med å avgjøre hvilken vei han skal rokere. Og i partiet Wahl – Pronstad ble det rene nervekrigen hvem som skulle rokere først, mens det ble lagt skumle angrepsplaner. Feilen kom i trekk 17 med det aggressive trekket 17 g4?. Løperen på c2 er udekket, og Thomas rasket med seg en bonde med 17…Lxd4! Med sikringstrekket 17 De3 ville stillingen fortsatt ha vært ok for Hvit:
Max fikk inn en fin taktikk i trekk 10 på sitt bord. Her er det den svarte løperen på d6 som er udekket:
Og kongegambiten? Jo, der vant Hvit (Zdenek). Og så får vi se om Magnus Carlsen snart revitaliserer den åpningen også …
