Jeg har også i høst spilt i C-klassen i langsjakk-turneringen i Oslo Schakselskap. Resultatmessig gikk det ganske bra, med 4 seire, 2 remis og 2 tap.
I begge remis-partiene stod jeg lenge til tap, men kunne likevel ha vunnet begge partiene. Vi ser nærmere på noen stillinger derfra:
Razzaq – Wahl startet som London mot Kongeindisk, og Hvit bygget opp et stort overtak. Etter 34 trekk sier datamaskinen +5,5 men så kom feiltrekket 35 Sd7?? og den svarte dronningen kunne gå på jakt etter en mulig evigsjakk:
Deretter fulgte 19 sjakker, og da hadde følgende stilling dukket opp på brettet:
Jeg var fornøyd med å redde en remis ved å fullføre evigsjakkingen nede i hjørnet. Men i etterpåklokskapens klare lys skal dette partiet nå være vunnet for Svart (matt i 19 trekk), ved å gå på med bonden.
Det var kongeindisk også i remis-partiet Muggerud – Wahl i siste runde. Også her hadde hvit-spilleren et stort overtak (+11), denne gang med en fribonde på trygg vei mot forvandlingsfeltet. Men mot kongeindisk skal hvitspilleren aldri føle seg trygg, og nok en gang gikk jeg på jakt etter en evigsjakk.
I denne stillingen stod valget mellom å sjakke med løperen på e5 eller på h6:
Jeg valgte 41…Le5+ fordi dette trekket også ville true en bonde. Men i denne stillingen er det faktisk matt i bare 4 trekk etter 41…Lh6+
( 41… Bh6+ 42. Ke4 Qe2+ 43. Kd4 Bg7+ 44. Ne5 Bxe5# )
Moralen her er at noen ganger lønner det seg å justere målsettingen i sluttfasen, og regne litt lenger …