Med bare to uker igjen til årets Landsturnering, kan det være på sin plass å mimre litt over hvordan det gikk for to år siden. Jeg endte der på sjetteplass i Klasse 5, hvor det var 57 deltakere. Her er en kort gjennomgang av partiene mine (sjakkbrettet er hele tiden orientert slik det så ut fra min side).
Wahl – Moe 1-0. Jeg hadde kjempeflyt med et kongeindisk angrep i dette første partiet, og min motstander ga opp i denne stillingen:
Sjømoen – Wahl 0-1. Her stod jeg til tap etter en feilslått Skandinavisk åpning. Men min motstander spiste litt for mange bønder uten å sjekke egen kongestilling, og vips fikk jeg inn en meget heldig matt på bakre rad:
Endeberg – Wahl 0-1. Dette var et jevnt Caro-Kann parti, og jeg tilbød remis midtveis for å spare krefter til dagens andre parti. Min motstander valgte imidlertid å spille videre, men det endte altså med at jeg vant bondesluttspillet, der min motstander havnet i trekktvang. Dermed hadde jeg tre strake seire.
Wahl – Hoem 0,5 – 0,5. Dette oppgjøret på toppbordet var helt jevnt, med raske avbytter. I denne stillingen flyttet jeg et tårn til den åpne d-linjen og tilbød remis, hvilket min motstander aksepterte med en gang. Ved senere gjennomgang av partiet viste det seg at det var a-tårnet jeg hadde flyttet, hvilket jo er en kjempetabbe, siden a-bonden faller. Kjempeflaks at min motstander ikke så den da han aksepterte remis-tilbudet!
Munk – Wahl 1-0. Det første tapet kom i femte runde. Jeg var bakpå i mesteparten av partiet, men rundt tidskontrollen på 40 trekk hadde jeg sjakket den hvite kongen flere ganger. Men så tok jeg et mellomtrekk med tårnet, og vips så var det slutt …
Wahl – Simula 1-0. Dette var det partiet som jeg var mest fornøyd med, og som også ble lagt inn på Turneringsservice. En London-aktig åpning der g-bonden raskt går i angrep. Og det er ikke mange partier som avsluttes med å sette motstanderens konge sjakk matt ved å flytte bonden til e4!
Jokerud – Wahl 0-1. Her forlot vi meget raskt all teori for engelsk åpning, og svømte i ukjent farvann. Mot slutten feilregnet min motstander på det siste tårnbyttet, og jeg vant greit bondesluttspillet:
Wahl – Hanebuth 0,5 – 0,5. Nest siste runde var et kaotisk siciliansk parti der jeg rokerte inn i full storm og stod klart til tap. Men så klarte jeg å fange den svarte dronningen, og stod selv til vinst. Deretter gikk min egen dronning i en felle, og det ble et kappløp mellom bønder med kongene langt ute på brettet. I denne stillingen kunne jeg ha vunnet ved å slå hesten i hjørnet umiddelbart, men i stedet slo jeg bonden, og dermed fikk vi begge ny dronning. Etter flere svake trekk fra min side endte partiet remis, og jeg var helt utslitt.
Vestrheim – Wahl: 1-0. Arne Vestrheim hadde allerede vunnet Klasse 5 da vi møttes på toppbordet i siste runde. I Caro-Kann framrykkingsvarianten spilte jeg 3…c5 og fikk en helt grei åpning. Men jeg var litt for opptatt av å bytte av brikker, og i denne stillingen spilte jeg Lxd4 som ikke er noe godt trekk. Et mye bedre trekk ville vært Ld3!, med store problemer for Hvit. Der forsvant medaljen!
Men kort oppsummert: Landsturneringen 2015 var en veldig morsom opplevelse, med resultater godt over hva jeg hadde forventet. Og så får vi se hva årets Landsturnering i Stavanger vil bringe …
